Innhold
FORTNITE CRINGE
➡ ♥♥♥ Link: Hva betyr grå pil på snapchat
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Chelsea1993
Jeg mener absolutt ikke å være en besserwisser her altså, for jeg har både skrivefeil og grammatiske feil i blogginnleggene mine titt og ofte. Men nå har jeg lært, ingen flere bitte-bittesmå søte, grønne planter. Nesa fortsetter å renne, men hostingen blir bedre. Det var kun litt rødhet i hodebunnen som eg enkelt skjulte med mitt andre hår.
Jeg innser at det er nytteløst å kjempe imot, så jeg titter forsiktig inn i stua. Her i Oslo er det skikkelig grått og trist vær i dag. Min lillesøster leide rom hos meg , slik at jeg skulle få endene til å møtes.
Ungdomssiden Pilen - De er hardfør for sone 5-11 amerikanske soner Vet du hvordan jeg finner ut om de tåler Bergensk klima? Det er likevel utvetydig at levekårsutfordringene fortsatt er betydelige og at det er svært viktig at innsatsen for å bedre levekårene videreføres.
Vi er visst glemt i bydelens levekårsløft og vil gjerne ha litt smuler fra budsjettet til oppjusteringer av gaterom. Marianne Onarheim og Stein Tonning har invitert bydelspolitikere hjem til seg i Vaisenhusgata. Anders Fjelland Bentsen Ap foreslo full fremdrift i arbeidet med å bygge ny skole i Lervig, ny kommunal barnehage og ikke ofre parkareal for brannstasjon. Bydelens lokale politikere uttalte seg veldig tydelig da den sjuende levekårsundersøkelsen nylig ble behandlet i Storhaug bydelsutvalg. Les mer side gatetrær der de trenges mest Storhaugområder som scorer lavt i levekårsundersøkelser har også minst grønnstruktur. I saken Levekårsløft flere gatetrær foreslås det å ta først fatt i de av bydelens områder som trenger det mest bl. I 2012 vedtok Stavanger bystyre at 600 trær skulle plantes i bygatene som del av at områdeløft for Storhaug. I 2013 engasjerte nær 100 beboere seg med forslag til forbedringer av bydelens uterom. Og nå, fire år senere, kommer en sak som konkret foreslår hvor 1000 trær kan plantes. Storhaug bydelsutvalg har behandlet saken og sendt sitt vedtak om å prioritere også Haugesundsgata og Normannsgata til administrasjonen som nå skal forberede en politisk sak om trærne. Hvor mye penger og hvor stor fremdrift vil politikerne endelig bestemme seg for? Link til hele saken som Storhaug bydelsutvalg behandlet kan du finne på kommunens hjemmeside eller på facebooksiden til Storhaug bydelsavis. Les mer på side 10 og 11. Gjør Nytorget snarest om til et bilfritt grønt torg. Fjern den midlertidige forslummende parkeringsplassen mellom Nytorget og Brødregata. Lag isteden et sammenhengende levende område med torg og park. Bygg Tinghus en annen plass. Gi trygghet på at Metropolis og andre viktige ungdomstilbud forblir på Nytorget. Beboere, kunstnere, ungdom og andre har i tyve år bidratt med 1000 dugnadstimer og nesten like mange gode forbedringsforslag. Tiden er overmoden for gjennomføring. Bygg om til en barnehage, lekeområder, basketbane, park, utvid bilfrie grøntområder og torg, kunst i uterom, plant trær og blomster, gi plass til drikkevann og toalett, spill, benker og bord er en god begynnelse! Barn som trives er bra for byen. Levekårsløftets nærmiljøtilskudd har i 2017 frister 1. Vi blir glade for tips om små og store nyheter! Frist for levering av annonser neste nummer 24. Vi er visst glemt i bydelens levekårsløft. Marianne Onarheim og Stein Tonning inviterte i brevs form bydelspolitikere hjem til seg. Vi fikk umiddelbart positiv tilbakemelding fra Roar Houen, leder i bydelsutvalget og Erlend Jordal, nestleder i bydelsutvalget, om å komme på besøk for en prat med oss. Da vil vi snakke litt sammen om enkle grep som vi mener kan bidra positivt til et bedre bomiljø til minimale kostnader. Til Storhaug bydelsutvalg Med utgangspunkt i de siste årenes levekårsundersøkelser der Berge land stadig ender på nederste del nest sist av oversikten og at det ikke planlegges å gjøre noe særlig for de bynære delene av Bergeland, slik vi forstår det, håper jeg noen kan ta dette alvorlig og bidra til at vi som bor her kan få gleden av litt smuler fra budsjettet til oppjusteringer av gaterom også. Kvartalet vi bor i ble vernet da noen ønsket å rive et gammelt hus og bygge nytt i Kongsteinsgata 23. Det synes vi er et godt vedtak, men vi mener kommunen samtidig må se på gatene, parkering og Utgiver Storhaug bydelsutvalg Postboks 1608, Kjelvene 4093 Stavanger Avisstyre Vera Britt Sommer Ap leder Roar Houen V Ingebeth Bergesen Himle H Ingeborg Sanner Rødt husene samlet og helhetlig. Vernede trehus er fint men hva hjelper det når gater forsøples? Det er nært sentrum, og turister og tilreisende vandrer også på denne siden av byen for å se på trehusbebyggelsen og kirkene. Hva er et vernet område hvis man ikke samtidig følger opp med dialog, tilrettelegging og krav om vedlikehold av husene? Det ser ikke ut til at det kommer opp noen nye som erstatning for disse nå som veien og bygget er ferdig. I byggeperioden har beboerne måttet tåle mye støy og belastning i. Dette har gjerne vart fra tidlig morgen til nærmere midnatt i perioder. Med en mengde tunge store kjøretøy i 2-3 års tid er asfalten i Vaisenhusgata mellom Kirkebakken og Hetlandsgata delvis ødelagt og sprukket opp. Vi forventer at noen snakker med byggherren om dette så det ikke kun er ved Redaksjon Sigrid Bækholt redaktør Tlf Sten Solberg design Tlf Annonsesalg Tlf Marianne Onarheim og Stein Tonning gleder seg til å treffe bydelsutvalgets leder og nestleder. Vegvesenets lokaler det blir ny asfalt. Veglyset i gata har vært borte i måneder og er enda ikke tilbake. Nå er det åpnet for kjøring i begge retninger igjen etter ferdig oppgradert vann, kloakk og Vegvesenets bygg, der bilkjøring og fart tar seg opp igjen. Vi ønsker sterkt at det blir plantet nye trær, at det blir enveiskjøring og at det legges opp til gatetun og parkering bare på en side av veien dvs skråparkering. Dette må vurderes for Vaisenhusgata på strekningen mellom Breibakken og Hetlandsgata. Vi liker oss her, men håper gata ikke glemmes i alle andre prestisjeprosjekter Vi håper dette er noe våre bydelspolitikere i Storhaug bydelsutvalg kan diskutere. Med vennlig hilsen Marianne Onarheim og Stein Tonning som eier og bor i Vaisenhusgata. Campingvogna fra Midjord til Bergeland Campingvogna synliggjør arbeidet med levekårsløft og er en arena for datainnsamling, kommunikasjon og medvirkning. Vi Servering av suppe siste dag på Midjord. Fra oktober til desember i fjor var campingvogna plassert på Midjord. Vi har kommet i kontakt med mange beboere og fått innspill som vi håper å få realisert i løpet av våren, blant annet belysning og oppgradering av et felles uteområde, sier Hanne. I løpet av februar ruller campingvogna videre til Bergeland. Før vi går i gang må vi lage en plan for arbeidet og få avklart noen praktiske spørsmål som plassering og tilgang på strøm. Vi håper vognen kan plasseres i nærheten av Jokeren og håper å komme i kontakt med mange beboere. Det er de som er ekspertene på sine bo- og nærområder, sier Hanne Navdal Vatnaland. Facebooksiden Levekårsløftet på hjul informerer om plassering, åpningstider og aktiviteter. Elever som har valgt faget Innsats for andre fra St Svithun ungdomsskole hjalp til med å ta ned lys fra trær og busker. Vi vil ha ny skole i Lervig, ny kommunal barnehage og park istedenfor brannstasjon var Anders Fjelland Bentsens Ap klare budskap i forslaget som ble vedtatt. Einar Skjæveland fra kommuneplanavdelingen presenterte Stavangers sjuende levekårsundersøkelse. Før kommunen fulgte opp undersøkelsen blant annet med levekårsløftet var det noe frustrerende å legge fram en analyse uten tiltak. Det er mer hyggelig å legge fram en ny utgave som viser at iverksatte tiltak virker. Data fra 2014 Den første rapporten ble lagt fram av rådmannen til orientering i Bystyret vedtok enstemmig eget forslag om å legge rapporten til grunn for all drift og planlegging. Først i neste undersøkelse vil vi se hvilke virkninger nedgangen gir i Stavangers 70 levekårssoner. De som flytter inn i en bolig gir samme utslag på de 21 indikatorene som de som flytter ut av boligen. Det er svært ofte samme type mennesker som bytter bolig. Hva gjør at et område fra en periode til en annen scorer mye lavere? En grunn kan være at forverringer f. Den omvendte u er blitt forsterket og markerer en sterkere tendens til øst-vest deling. Forhold i Eiganes og Våland har sterkest bidratt til dette. Løft som virker Forrige gang løftet Lervig seg. Nå er det tre soner i Storhaug som løfter seg, alle er en del av Storhaugsatsingen som fra 2014 førte til levekårsløftet. Bergeland og Badedammen Kvalaberg har overtatt rollen Bade dammen hadde. Blant sonene med størst utfordringer er Bergeland nå nummer to, sa Skjæveland. Sentrum og Badedammen Anders Fjelland Bentsens Ap vil ha fortgang i tomtevalg for ny skole, ny kommunal barnehage og park istedenfor brannstasjon. Mer enn 60 prosent av barna flytter hvert år fra Badedammen. I en slik situasjon kan det være tøft å finne stabile lekekamerater. Etterlyser statlig støtte Roar Houen V var opptatt av at innsatsen for å bedre levekårene videreføres og etterlyste støtte fra staten som andre storbyer får. Bydelsutvalgets endelige vedtak ble slik: Storhaug bydelsutvalg ser med glede at innsatsen som Levekårsløft Storhaug bærer frukter og at det nå registreres en positiv endring for bydelen. Det er likevel utvetydig at levekårsutfordringene fortsatt er betydelige og at det er svært viktig at innsatsen for å bedre levekårene videreføres. Storhaug bydelsutvalg ser det også som svært viktig at fremtidig aktivitet sikres gjennom statlig del-finansiering og at det fortsatt jobbes for å få Levekårsløft Storhaug innunder slik ordning. Bydekkende ordninger knyttet til levekårsundersøkelsen som skolebevilgninger og reduksjon av sosial boligbygging i de utsatte sonene skal fortsette. Det bør vurderes om noen virkemidler innen barnehage også kan brukes til å utjevne levekår mellom sonene. Storhaug bydelsutvalg understreker betydningen av gode kommunale tjenester i områder med levekårsutfordringer, og krever derfor full fremdrift i arbeidet med å bygge ny skole i Lervig - Storhaug bydel. Storhaug er fremdeles bydelen med størst underdekning av barnehageplasser i Stavanger. Bydelen må derfor prioriteres ved utbygging av nye kommunale barnehageplasser i Stavanger. For å sikre et godt bomiljø som bygger opp om en positiv levekårsutvikling, må planene om å ofre parkareal i Lervig til fordel for brannstasjon avvises. Siste punkt ble vedtatt mot tre stemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti. For øvrig ble saken tatt til orientering. Positiv utvikling Utfordringer Omvendt U Manglet boligpolitisk styring Levekårssoner som inngår i nordøstre del av Storhaug har nå en positiv utvikling. Området inngår i prosjektet Levekårsløft Storhaug. Ulikheten mellom områder med størst og minst utfordringer kan med det ha blitt redusert. Alle soner domineres av innbyggere uten levekårsproblemer. I noen soner kan levekårsproblemer bidra til en ugunstig utvikling og problemer med blant annet kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstvilkår. Sonene kan likevel oppleves som fargerike og attraktive boområder. Områder med utfordringer danner en omvendt U som omfatter levekårssoner i østre og nordre del av Storhaug bydel, østre del av Eiganes og Våland bydel og nordøstre del av Hillevåg bydel. Undersøkelsen styrker grunnlaget for et nytt utvidet Levekårsløft Hillevåg. I Stavangers aktive boligpolitikk fra 1965 ble boligområdene bevisst satt sammen av ulike boligtyper og boligstørrelser. Denne boligpolitikken er mye av årsaken til lappeteppestrukturen som preger deler av Stavanger. Byomformingsområdet i nordøstre del av Storhaug ble utbygd etter at kommunens boligpolitikk var lagt om, og ble ikke underlagt boligpolitisk styring på sammensetning av boligstørrelser. Et område som i utgangspunktet hadde levekårsutfordringer, fikk en utbygging der småboliger dominerer. Disse forhold bidrar til opphoping av levekårsproblemer. Fra kommunens saksfremlegg: Den sjuende levekårsundersøkelsen. Undersøkelsen tas opp i råd, styrer og bydelsutvalg, behandles i bystyret 27. En helt vanlig vinterlørdag i februar er det mye snadder mat å velge i på Storhaug. Nytt konsept med gatemat på Fortou i Lervig, tradisjonelt tyrkisk på Midjord og etiopisk Fortous mat blir bedre, mer autentisk og sykt mye kulere på Nytorget. Nyetablering i Harald Hårfagres gate holder på med nytt produkt som snart kommer. Og så en liten tur innom Fermenten. Injera fra Etiopia på Nytorget Asegod Tamene, Tigste Mabetamu og Tigist Tadesse serverte injera til maten fra Etiopia på Internasjonal Kulturkafé på Nytorget 1. Injera er et bløtt og flatt brød, egentlig en surdeigspannekake som lages av av teff-mel. Mel og vann blandes til en deig som står og gjærer noen dager. Så bakes brødene som store pannekaker. Injera spises som tilbehør til middagsretter. Biter rives av injera og brukes til å forsyne seg med den andre maten. Wikipedia De er svært hemmelighetsfulle, Arnt Skjerve og Fredrik Lundberg, som gjerne vil snakke om Fortous nye matkonsept som kommer denne uka. Kom og smak selv, sier Arnt. Vi kommer med et nytt konsept, mer autentisk gatemat, ikke fornorska, men sånn det skal smake. Det blir fokus på bærekraft, lokale produkter og håndlaget selvfølgelig! De fleste retter vil ha et vegetaralternativ. Vi vil skille oss litt ut og distanserer oss fra vanlige hamburgere. Hver dag fra blir det lunsjmeny og ellers åpent til kl 22, søndag stenger vi litt tidligere. Vi planlegger en spesiell hendelse, event, en gang i måneden. Inntekter til et veldedig formål. Hva med samarbeidet med ølbaren Øst? Vi lager egen meny for Øst med småretter som har modne spennende smaker, f eks reinsdyrhjerter eller østers, sesongbasert mat som bestilles på Øst. Fredrik Lundgren kom nylig hjem fra Frankrike hvor han var kjøkkenassistent for Christopher Davidsen som vant sølv for Norge i Bocuse D Or. Nå skal han kokkelere hos Fortou. Arnt og jeg har tidligere jobba sammen på Gastronomisk institutt og trives godt sammen. Jeg gleder meg, sier Fredrik. Etter åpningen i oktober beveger vi oss nå til å bli enda bedre, mer autentiske og sykt mye kulere, sier Arnt med et bredt glis. Vi er litt vanskelige å nå på telefon, vi jobber med maten hele tiden, og vil jo gjerne treffe kundene. Om ikke køen går rundt hjørnet lager vi maten på 5-10 minutt. Og så kan vi nås på epost eller telefon for bestillinger 10+. Og vi serverer i nedbrytbar emballasje som sorteres sammen med matav fallet. Kom og prøv oss, sier Arnt og Fredrik. Ingredienser til pils Vi skal handle de rette ingredienser og så skal vi hjem til Randaberg for å brygge pils, sier Torbjørn Gran Sivertsen og Markus Jonge. Til venstre Erlend Bjelland som ekspederte på Fermenten. Tugba Kan, Melek Dogru og Hevin Anli Durmaz viser stolt fram søte fargerike hjemmelaga kaker. Deilig middag og dessert for en hundrelapp! Melek Dogru og Lutfiye Cetintas hadde en travel dag og serverte mat til nær 300 besøkende. Tradisjonell tyrkisk god og hjemmelaget mat. Totalt sosialt fellesskap når du selv ønsker det Vindmøllebakken bærekraftig bofellesskap er en helt ny måte å bo og leve på: Din egen leilighet med alt du trenger, fantastiske fellesområder inne og ute og en mer bærekraftig hverdag. Kun 26 leiligheter i 1. Visning og vafler i prototypen tirsdag 7. Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og at noen varer kan være utsolgt. Lervigtunet er et av mange fristende steder i østre bydel hvor det kunne vært spennende å skape noe. De holder til i Støperigata. Det er ekstra kjekt å samarbeide med folk i nærområdet. Skålen er laget av Odd Standard. Farmor drev Strøms kolonial på Våland, så det navnet ville jeg ha med videre. Alt har verdi, både stilk og blader, ikke bare selve blomsten. Jeg har stor interesse og fagkunnskap om både planter og blomster, har fagbrev som blomsterdekoratør og 10 års erfaring i yrket. Jeg har jobbet flere år på Sølvberget Blomster, sier Elisabeth. Jeg lager gjerne noe unikt tilpasset kundens ønske, stedet, rommet, interiøret eller annet. Jeg har inntrykk av at mange har en vase hjemme som de synes er vanskelig å kombinere med blomster. Ta den med til meg; Vase, skål eller hva som helst som tåler vann, så får du blomster tilpasset i den. Spør meg om kranser, dekorasjoner, buketter og stemninger til firma, venner og familie, fest og merkedager, barnedåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser og til store arrangement, sier Elisabeth. Så tar vi en prat om mulighetene. Gi meg bare et par dager så jeg får tak i de rette råvarene. Det aller meste er kjøpt på auksjoner i Nederland. Men det er også ønskelig med lokale produsenter. Jeg kan blant annet tilby økologiske og kortreiste blomster Kom gjerne innom for en titt, kjøp en sesongbukett, en vakker blomst, unike blader, en fin stilk eller en spesiell potte. Så tar vi en prat om mulighetene. Gi meg bare et par dager så jeg får tak i de rette råvarene, sier Elisabeth Strøm. Og så designer jeg gjerne dekorasjoner eller buketter med produkter fra naboene i Hermetikken. Odd Standard har et fantastisk og originalt uttrykk. Hva er forholdet til Storhaug? Vi ville helt bestemt hit! Vi eide hus på Kvitsøy halvannet år uten bil. Nå setter vi pris på korte avstander. Vi kom til Storhaug for 3-4 år siden og bor nær Paradis. Mannen jobber på Sølvberget og jeg i Badedammen, barnet går i Steinhagen barnehage og svigerforeldrene bor nær jobben min. Det er en luksustilværelse i nærhet. På Storhaug skjer det noe, folk er mer åpne, det er mangfoldig og kreativt! Etter å ha jobbet i byen flere år oppdager jeg nå nye og spennende prosjekter, kontraster, aktiviteter og virksomheter ukentlig! Og det er dette og menneskene bak som gjør bydelen så unik. Jeg er allerede avhengig av Fortou sin mat, gåturer i Storhaugs gater og miljøet nede i Badedammen, avslutter Elisabeth Strøm. Claus Andersens Enke Hermetikken i Badehusgata 33 har i dag fått nytt liv. For hundre år siden var bygget en hermetikkfabrikkfilial drevet av en driftig dame med firmanavnet Claus Andersens Enke. Hun var den eneste kvinnen i en slik posisjon og engasjerte i 1908 godt over 100 arbeidere i sesongen. Vi gjenskaper et håndverkspreget miljø, sier Caroline Steine fra Norwegian Property. Husets møte plass, markedsplass, lekeplass og arbeidsplass i 2. Du kan forsyne deg med kaffe, ta et møte eller bare sitte og nyte atmosfæren i det lune rommet. I første etasje har Odd Standard en liten keramisk mikrofabrikk. De leverer dekketøy til restaurantbransjen og jobber med flere av de beste restaurantene i Norge og Sverige! Selskapet drives av Constance og Tonje. Vi ønsker å få med oss flere på laget. Når folk tenker Hermetikken skal de først og fremst tenke lokalt håndverk og design av kvalitet. Her er de som satser på faget og produktet sitt, sier Caroline Steine. Mange forskjellige personer har startet hermetikkfabrikker i Norge. Sopelimeselgere, butikkansatte, loddere og flere andre, men vi finner bare en kvinne som drev egen fabrikk. Anna Andersen var søsteren til kvekeren Thorstein Bryne og hadde kontakter med kvekere i utlandet. Grunnen til at fabrikken het Claus Andersens Enke var at det var lov for enker å starte virksomhet i sin avdøde ektemanns navn, med tilføyelse av Enke etter navnet. På slike reiser brukte hun sine kontakter i kvekermiljøene for å selge sine produkter. Anna Andersen hadde fem døtre som også hjalp til med driften av fabrikken, og som ofte reiste til utlandet for å selge firmaets hermetikk. I 1893 var Claus Andersens Enke med på utstilling i Chicago. Religion må ha betydd mye for Anna Andersen, hun solgte sine produkter til kvekere og hun registrerte flere religiøst inspirerte varemerker. Santa Claus ble registrert som varemerke i 1911, så Anna Andersen brukte julenissen i markedsføring før Coca Cola! Falsemaskinen, som festet lokket til boksen, var en av de viktigste maskinene som ble utviklet til hermetikkindustrien i Norge. Til dags dato virker falsemaskinene i stor grad på samme måte som den fra 1900, men de er i dag langt mer effektive. Utdrag fra Hermetikkbloggen av Erik R. Pr kg 55,55 Roser Assorterte farger. Utvalget kan variere fra butikk til butikk. Haugesundsgata 30, Stavanger, tlf 8-21 Coop litt ditt I Coop får du kjøpeutbytte på alt du handler. Mer informasjon om de ulike fordelene finner du på: Coop. Av Elise Sesilie Aske Aanes, lærer Vassøy skole På landsbasis endte de til slutt opp på tredjeplass, med hele ,5 leste sider i snitt pr. Klassen har benyttet hver en sjanse på å lese, enten det har vært i friminutt, hjemme eller på skolen. Det har også blitt arrangert en bok- og pizzakveld på skolen, hvor elever og lærer koste seg med pizza og leste bøker. Mange av elevene brukte også feriene i perioden på å lese, og læreren har vært aktiv med å følge dette opp, ved å sende boostermeldinger i helger og ferie. Over deltakere fra 1400 klasser Mer enn elever fra klasse fra 1400 klasser og 572 skoler har deltatt. De har lest 39,3 millioner sider fra oktober til desember. Klassene har nådd ulike nivåer for lesing: Bronse for 800 leste sider i snitt per elev, sølv 2000 sider , gull 3000 sider , diamant 5000 sider og til slutt luridium 8000 sider per elev. Bare 36 klasser har nådd de øverste nivåene diamant og luridium. Av disse 36 er hele 8 fra Rogaland, som gir en andel på 22 %. Oversikt over superklassene i Rogaland, og antall sider disse har lest i snitt per elev i løpet av de tre månedene hvor konkurransen har foregått. Gjennomsnittet for alle de ca 1400 klassene som deltok, er 1661 sider per elev. Konkurransen har gitt gode resultater: Lærerne anslo i en spørreundersøkelse at barna leste 62 sider i uken per elev før konkurransen. Under konkurransen har barna lest 128 sider i uken. Dette er mer enn en dobling. Mange barn blir enormt motivert av konkurranse. Mange hundre barn har vunnet lesegleden gjennom konkurransen, og som en lærer sier: Det er den største premien. Bedre leseferdigheter Det at elevene leser mye har også vist igjen på kartlegging i lesing på trinnet. Siden sjette klasse på Vassøy både er fylkes og luridiumsvinnere, er de invitert til å motta både kake og pokal den 18. Da skal vi være best i Norge, forteller vassøyelevene. Jeg er innflytter fra Kristiansand og synes stupetårn er en av verdens fineste innretninger, sa Christian Topstad. Stupetårn blir rehabilitert eller er nyoppført over hele landet. Bør ikke en by av Stavangers størrelse ha et stupetårn i sjø? Og finnes det da et bedre sted enn Strømvig, hvor det gamle tårnet sto? Christian Topstad foreslo nytt ti-meters stupetårn i Strømvig på møte i Storhaug bydelsutvalg 24. Et stupetårn vil bli et samlingspunkt og et sted for opplevelser for barn og unge fra hele byen. Alt du behøver er badetøy. Forslaget er ett av mange beboerinitiativ som ble presentert i beboerrapport om bydelens uterom i mai Jeg synes forslaget om stupetårn er veldig spennende, et flott beboerinitiativ som inkluderer veldig mange, sa Hege Benedicte Blom V. Topstads forslag sendes Kommunalstyret for miljø og utbygging sammen med bydelsutvalgets uttalelse der de ber om utredning av mulighet for å etablere Christian Topstad Ideen om nytt stupetårn i Strømvig dukket opp på beboermøte om uterom på Bergeland bydelssenter i februar I fjor var ideen visualisert i Aftenbladets pepperkakeby på Sølvberget. Her er pepperkakemodellen visualisert inn på den ytterste tuppen av det nye sjøbadet i Strømvig. Felleskjøpet i Hillevåg i bakgrunnen. En magnet for barn, unge og voksne fra hele regionen, Et samlingspunkt på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer En arena for idrett og opplevelser Gratis og ikke utstyrskrevende - alt du behøver er badetøy Naturopplevelser og nærhet til elementene Mestring og fellesskap Det er nylig opprettet en side på facebook for stupetårn-initiativet. Adressen er Åpnet i 1914 Da Strømvig bad ble åpnet 1. Svømmestevner ble avholdt i 25-meters basseng, et 10 meter høyt stupetårn var det og. Det var kjønnsdelt bading til prisen av 10 øre for barn og 25 øre for voksne. I 1958 var det slutt. Bassenget ble fylt igjen og sjøbadet omgjort til båthavn Fra Storhaug Bydelsleksikon 2001. I 2016 åpnet nye Strømvig sjøbad. Tykk ullgenser for tur og fritid. Rottefella Xcelerator Jr Classic binding. Vekt: 1250 gram 170 cm. Bestill online Jungeltelegrafen lyver aldri. Er det to år siden bystyret vedtok 600 nye trær til Storhaug bydel? Roar Houen V innledet da saken om 1000 gatetrær var oppe til behandling i Storhaug bydelsutvalg 24. Dette er en god sak, sa Sara Mauland Rødt. I saken er det truffet godt på hvilke gater som trenger et løft. For eksempel trekkes et område ned når ødelagte trær ikke blir erstattet. I denne saken ser man den tydelige sammenhengen mellom grønnstruktur og levekår. I 2012 vedtok Stavanger bystyre at 600 trær skulle plantes i bygatene som del av et områdeløft for Storhaug og at det skulle gjøres i samarbeid med Storhaug bydelsutvalg. I tillegg skulle 10 nye felles uterom oppgraderes og gjøres mer brukervennlige. Vedtaket inspirerte Storhaug bydelsutvalg og Storhaug frivilligsentral til et samarbeid om å engasjere bydelens beboere for å få fram ideer om hvor de nye uterommene skulle være og hva de skulle inneholde. I februar 2013 deltok 70 fremmøte på et åpent møte. Resultatet ble rapporten som heter Beboernes forslag til felles uterom i Storhaug bydel en rapport som rommer svært mange av beboernes egne ideer om hva det bør tas tak i. Og nå, fire år senere, kommer en sak som konkret foreslår hvor 1000 trær kan plantes. Følgende gater er foreslått som de aller viktigste for planting av trær: 1. Badedamområdet Nedre og Øvre Banegate og Spliderhauggata 2. Hjelmelandsgata Jeg vil foreslå at også Haugesundsgata prioriteres, sa Vera Sommer Ap. Og Normannsgata, foreslo Nina Galta. Begge tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt av Storhaug bydelsutvalg. Etter forslag fra Roar Houen V vedtok bydelsutvalget også at: Storhaug bydelsutvalg støtter foreslått løsning og stiller seg bak forslaget til utplanting av trær i bydelen. For rekkefølge i prosessen ønsker bydelsutvalget å prioritere de nordøstlige delene av bydelen, slik at tiltaket forsterker de allerede vedtatte innsatsområdene for Levekårsløft Storhaug. Foruten disse områdene bør det prioriteres de steder hvor enkelt trær kan plantes inn i eksisterende beplantning. Trær skal bidra til orientering og identitet. Tiltak: Dobbeltsidig trerekke der det er plass og sikret underbeplanting i eksisterende plantebed. Gater kompletteres med eksisterende tretype eller blir tildelt en ny tretype for bedre orientering. Boliggater med behov for oppgradering Eksisterende situasjon: Boliggate med behov for tiltak. Parkering på to sider og mangler grønnstruktur i både det private og det offentlige rommet. Fra rapport Storhaug gatetrær Anbefalt oppgradering: Forbedring av fortau, organisering av parkeringsplasser og nye innslag av grønt, møblering, lek eller annen oppholdsfunksjon som styrker gatens identitet. Fra rapport Storhaug gatetrær 11 Nr. Tlf: Mail: Ryfylkegt etg Stavanger. Ungdomskvelder Annenhver søndag partallsuker arrangerer Varden og St. Johannes for alle fra 8. Programmet varierer - mat, quiz, andakt, leker og konkurranser etc. Alle kveldene er gratis, men du har mulighet til å bli medlem om du ønsker det for kr. Vi har lett for deg; så hos oss er all mat økologisk! Rød stiplet linje viser avgrensing av delområder i denne mulighetsstudien. I forbindelse med oppfølging av bystyrets vedtak fra 2012, har det nå blitt vurdert hvor det kan plantes flere trær. Park og vei ved Torgeir E Sørensen og Hanne Polden Sæverud har fått utarbeidet en rapport og en liste over alle gatene på Storhaug hvor det kan være mulig å plante trær. De holder til i Ryfylkegata 22. Bydelens gater er nøye saumfart gjennom studier av kommunale kart og fly- og gatebilder på Google maps og Gule sider samt mange, mange sykkelturer. Det er denne rapporten som ble behandlet av Storhaug bydelsutvalg. Nå skal det lages en politisk sak om planting av trær på Storhaug. Mulighetsstudien har delt bydelen opp i tre delområder. Alle delområder inneholder gater som er del av område for kommunens levekårsløft, hovedsakelig i område 2 og 3. Kom og prøv noe du er nysgjerrig på. Vi tilbyr yoga, meditasjon, kunstutstilling, konsert, dukketeater, vegansk mat og mye mer, sier Siv Therese Hegerland Havik. Til sammenligning kan vi fortelle at Oslo Yogafestival opererer med kr per time på deres program. Ingrid Berg Storhaug skolekorps og Anders Krøger Evensen Nylund skolekorps , tidligere korpsmusikanter fra Storhaug som nå spiller i Kongens Gardes Musikk- og drillkompani. Kongens Gardes Musikkog drillkompani spilte i år for første gang sin tradisjonelle festkonsert utenfor Oslo. Korpset fridde til publikum ved å la musikkgardister med lokal bakgrunn presentere seg selv med bydel og introdusere noen av numrene. Dette høstet jubel i salen. Vi fra Storhaug vil nok påstå at jubelen var størst da våre representanter Ingrid Berg Storhaug og Anders Krøger Evensen Nylund introduserte seg selv. Ingrid Berg høstet i tillegg enda større applaus etter at hun sang Maria i West Side Story. En korpsist fra Nylund var helt klar på at han ville søke garden om et par år, mens en litt yngre ivrig erklærte at han også skulle inn om ti år! Korpset framførte en variert konsert med marsjer, norsk musikk og underholdningsmusikk. Flemming Krøger Vi arrangerer Norges, kanskje Europas, eneste donasjonsbaserte yogafestival. Per dags dato har de hjulpet over 600 barn fra bordeller og plassert dem i barnehjem og skole. De utvider sitt arbeid fra Nepal til også å omfatte Sri Lanka, Bangladesh og India, sier Siv. Yoga for alle startet i Vi vil nå alle, uavhengig av økonomi. I oljehovedstaden har ofte pengene diktert hva du kan gjøre og hva du kan delta i. Vi holder til i Normannsgata 24 og tilbyr daglig et bredt tilbud av donasjonsbaserte yogatimer, sier Siv. Det betyr at hver enkelt person donerer det de kan, til hver enkelt time de går på. Et minimumskrav er 50 kr, for å dekke husleie, strøm o. Selve festivalen er også lagt opp på samme måte, men da forventer vi at folk donerer mer, siden formålet vårt er å samle inn Hva vil du si om festivalen? Den arrangeres helga fra mars. Vi retter fokus på hvordan man best mulig kan jobbe sammen med omgivelsene sine og bidra til et bærekraftig felleskap. Vi ønsker å bygge broer mellom yoga, kunst og musikk og søker et større publikum enn hva man normalt finner på et yogastudio. Hvem har du med deg? Til sammen 60 lærere og foredragsholdere fra inn- og utland og andre bidragsytere, mer enn 70 frivillige som vil gi et rikt og interessant program. Vegansk mat Norges mest populære veganblogger, Mari Hult, som for øvrig nylig flyttet til Storhaug, er ansvarlig for maten under festivalen. All maten vi bruker, er mat som ellers ville blitt kastet. Maten blir levert til oss fra Nettmat. Kunstutstilling Kunstutstillingen starter det hele. Den er kuratert av Espen Birked som nylig hadde en live performance sammen med Per Dybvig ved Rogaland kunstmuseum. Han jobber aktivt for å fremme nye og uetablerte kunstnere til denne utstillingen. Det blir performance og musikk under åpningen. Yoga Hatha, Iyengar, Latteryoga, Yin, Patanjali, Aerial yoga henge opp ned , Kundalini Ashtanga, Vinyasa, Tantra m. Lærerne kommer Siv Therese Hegerland Havik. Foredrag Om solenergi ved Wim Lekens. Mindfulness ved psykolog Ruth Helene Garman. Coahing ved Linn Kristin Berg. Andelsjordbruk ved Bodil Raustein fra Solbakken andelsgård. Motivasjon og visualisering ved Neil Eckersley. Mat og ernæring ved Ailicec Fuentes, Sosialt entreprenørskap ved Ingvill ytreland. Dukketeater Skromlehjulet dukketeater presenterer en forestilling rettet mot barn og voksne. Konsert Festivalen avsluttes med en konsert 19. Foreløpig har vi med oss Olav Larsen fra Olav Larsen and the Alabama rodeo stars, Hear me Roar og Geir Strandenæs Larsen, Jon Reve, Mareike Wang og Alexander Flotve m. Annet Guidet tibetansk meditasjon av Pål Chesam, Japansk te-seremoni av Soko enormt populært og en sann glede å være med på , massasje, ayurveda behandlinger og palm spinning workshop med Ijhaz Mohideen. Martyn Reed fra Nuart og styrer Elisabeth Helgesen er begge begeistret! Monstre i barnehagen Overraskelsen og gleden var stor både blant barn og voksne! Martyn Reed fra Nuart feiret sin femtiårsdag i desember med å gi en god gjeng av Bortusk Leers monstre til innføringsbarnehagen på Johannes Læringssenter. Disse farge glade monstrene finnes mange plasser i bydelen, bla. Barna fra barnehagen liker fargeglade monster. Mesteparten av det folk til daglig ser på som avfall, er en ressurs som kan brukes på ny. Den innsatsen du og vi gjør sammen, fører til at 80% av alt avfall gjenvinnes. Vi begynner virkelig å bli gode, men sammen kan vi bli enda litt flinkere. Sammen med restavfallet som i dag leveres i sorte avfallssekker på gjenvinningsstasjonen, kommer ofte elektrisk avfall, farlig avfall, glass og metall. For å unngå dette, har vi valgt å innføre levering i blanke gjennomsiktige avfallssekker. På gjenvinningsstasjonen står vi også klare til å hjelpe deg med det du lurer på. Takk for at du er med å bidrar! Erling Jensen har nylig utgitt boka Verket Fra seil til presse på Piren Forlag. Boka gir verdifulle historiske innblikk i forholdene på Verket fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Takk for at vi får gjengi tekst og bilder i Storhaug bydelsavis! Første del sto i bydelsavis nr 6 i J. Utenom de vanlige kolonialvarene ble det blant annet solgt kraftfór, oljetøy, støvler og tresko. Det ble også drevet en liten skipshandel. Familiemedlemmer forteller: Butikken var åpen fra klokken 8:00 til klokken 19:00 de fem første dagene i uken, og fram til klokken 20:00 om lørdagene. Så det var ikke mye fritid. Julaften var helst langaften for oss. Det var først etter andre verdenskrig at lukningstidene ble forandret. Vi ungene måtte også ta våre vakter, spesielt når far skulle spise, eller når det kom flere kunder på en gang. Da var det å rope i «hustelefonen»; et rør som var stukket ned gjennom golvet i spisestuen og som munnet ut i butikken. Far hadde langkjerre som han brakte varene til kaien og båtene med og var i det hele svært hjelpsom. Det ble vanskeligere å drive butikk da Forbruksforeningen Samvirkelaget kom. Det kom en slik butikk i Nedre Dalgate 4, ikke så langt fra Fisketorvet, og der fikk kundene utbytte i prosenter av det de handlet for. Da far døde i januar 1940, var det mor som overtok butikken. I blant hadde hun noe hjelp, men hun var mest alene. Krigen kom, med rasjonering, matmangel, rasjoneringskort med «merker» for å få kjøpe osv. Mor opplevde det tungt at folk ikke kunne få kjøpe det de ville, at familier med barn ikke kunne få nok mat, at hun ikke hadde nok matvarer til alle som ønsket, at hun måtte kreve «klipp» på rasjoneringskort for at folk skulle få det de trengte, osv. Jeg minnes spyttebakken på gulvet ved utgangsdøren, svær kaffekvern, den spennende vekten, stor og høy sylinderformet vedovn, tønner og sekker og gode lukter, samt spenningen ved å komme bak disken og inn i det lille kontoret bak butikken, der mormor ble mormor - og ikke butikkdame - og tok meg på fanget, pratet og viste meg høye, smale bøker med massevis av tall i. Familien Espedal i Fra venstre foran: Jonas O. Espedal, Otto John, Karen K. Espedal, Astrid Johanne, Fra venstre bak: Bolette Marie, Jenny Kristine, Margith, Klara Othilie, Karine. Huset i Verksgata 21 ble bygd i Søren Sørensen Hetland fra Hjelmeland fikk skjøte på huset i I 1865 bodde tre husstander i huset - i alt 15 personer. Jonas Osmundsen Espedal kjøpte huset og etablerte J. Huset var stort og gjestfritt. Det var mye selskapelighet, og venner og familie stakk ofte innom og var alltid velkomne. Spisestuebordet kunne trekkes ut og gi plass til 24 rundt bordet. Når sildesesongen startet, var det mye liv på Fiskepiren. Båtene som bragte fangsten til byen hadde silda i lasterommet. Her ble den tømt over i kasser, og så bar det til fabrikkene. I lasterommet sto en eller to arbeidere til livet i sildehaugen og sørget for at tønnene ble fylt opp. Kjøringen innover forbi huset vårt startet tidlig om morgenen, og landsfolk som overnattet ga gang på gang uttrykk for forundring over at vi kunne sove i den støyen som trafikken førte med seg. En lek vi hadde, var å holde oss i kranen som sto på kaikanten, og så lot vi oss svinge ut over vannet. Bare en gang havnet en av oss i sjøen. Vi hadde utrolig mye kjekt og mange venner å leke med. Det var store barneflokker i de fleste av husene, lekekamerater i massevis. Vi lekte brentball, fange fri, pinne av, lueball og veggball, et lite vink og mye mer. Men klokken 20:00 om vinteren og klokken 21:30 om sommeren ringte kirkeklokkene, og da måtte alle barna være kommet hjem. Politiet var ute og gikk, og de jaget oss inn dersom de så oss ute etter at klokkene hadde ringt. Det var fredelig i gata da vi vokste opp, det var helst hester og kjerrer. Så kom bilen, og da ble det mer trafikk, men vi syklet og lekte i gata. Det var koselig med Fiskedokken rett utenfor oss. Der lå mange robåter, og Riskafjord gikk fra bryggen like utenfor. Vi bodde like ved sjøen, men visste å passe oss. På den tiden var redningsvester ukjent. Enkelte ganger falt det mye sne. Flere hester ble spent foran den store treplogen. Det var en opplevelse å få sitte på tverrstokken og bli kjørt avgårde. I midten, sjøhusene over det gjenfylte sundet mellom Holmen og Østervåg. Til høyre, sjøhusrekken mot Soilandsbryggen. Verket Fra seil til presse Erling Jensen forteller historien om Verket, området rundt Jorenholmen, Fiske piren og Verksgata. Boka gir et historisk innblikk i forholdene på Verket fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Kr 250,- Sjøhusene i Verksgata hadde direkte adkomst til sjøen helt fram til 1970-årene. Da ble det anlagt vei og kaianlegg foran sjøhusrekken. De fleste sjøhusene ble reist i første halvdel av 1800-tallet og huset flere av byens store sildeeksportører. Senere ble mange av dem benyttet av hermetikkindustrien. Sjøhusene hadde flere funksjoner, men ble for det meste brukt til lagring og produksjon. Det var naturlig å bruke dem som lager for fiskeutstyr der sjøhusene var knyttet til fangst og fiske. Sjøhusene ble også brukt som lager for utstyr til større båter, og da ble det oppbevart seil, tauverk, blokker, master, bommer mm. Med handelsvirksomheten ble det behov for lagringsplass for importvarer som korn og salt. Også eksportvarer som sild og annen fisk ble lagret. Den lokale handelen i byen krevde også lagerplass. I perioden 1810 og utover til 1870 ble det bygget svært mange sjøhus. Mange av disse ble brukt til sildesalting og fisketilvirkning. Også håndverkere som bødkere, blokkmakere, seilmakere osv. De første hermetikkfabrikkene hadde også tilhold i sjøhusene, og senere ble de også brukt som lagringsplass for hermetikkindustrien. Sjøhusene var bygget helt ut til sjøen slik at fartøyene kunne legge helt inntil. Slik kunne lossing og lasting foregå direkte mellom hus og båt. Oppe på loftet var det heisanordninger i form av store vindehjul som ble drevet med håndkraft. Fra vindehjulet på loftet løp det tauverk nedover gjennom gulvene slik at man kunne stå i en hvilken som helst etasje og drive heisen. Et levd rockeliv Kommunalt kjøleanlegg Anlegget hadde adresse Jorenholmsgata 14a og ble bygd i På folkemunne ble det kalt for «kjølå». Kjøleanlegget overtok bygningen til den tidligere Margarinfabrikken Victoria. I 1934 kjøpte Stavanger kommune Jorenholmsgata 16 for kroner. Grunneiendommen ble brukt til å utvide kjøleanlegget. Det nye anlegget sto ferdig i Det ble tatt imot slaktevarer fra bøndene og fiskeleveranser fra fiskere. På anlegget ble det produsert is for fiskeflåten. I tillegg var det 800 frysebokser som privatpersoner kunne leie. Etterhvert ble det vanlig at folk anskaffet seg egne frysebokser. Tidligere ble det arbeidet natt og dag med isproduksjon, knusing av is og levering til brislingog makrellbåtene. Det kom båter helt fra Sørlandet for å hente is. Fiskebåter ved Stavanger kommunale kjøleanlegg, Jorenholmgata, ca 1930 til Fotograf ukjent. Da fryseskipene tok sitt inntog ble behovet for is mindre var slutten for den hvite betongklossen på Jorenholmen. Stangeland slapp løs de mest viltre maskinene, og bygningen forsvant litt etter litt i glupske jafs. Historien om Magne Mannaen Høyland, Pedersgata og Stavanger-rocken. Et levd rockeliv Boken om Mannaen, Pedersgata og Stavanger-rocken. Pedersgata var Stavangers Penny Lane. Mange store rockere kommer fra arbeiderstrøket. Stavangerrockens vugge sto i Pedersgata. Det forstår alle som leser boka Et levd rockeliv av Øyvind Ellingsen om Nurk Twins, Asfalt, Stavangerensemblet og andre lokale grupper. I dette huset har det bodd mange mennesker. Etter en rask gjennomgang viser det seg at mellom 275 og 300 personer med stort og smått har søkt ly under dette taket. I årene fra 1885 til 1900 ble cirka 100 personer ført opp i folke tellingene. Det har nok bodd flere, for vi vet ikke nøyaktig når huset ble bygget og folk kunne flytte inn. Det ble bygd en gang mellom 1875 og Vi vet heller ikke når bakeriet i bakgården ble bygd, men den første bakeren Johannes Nilsen fra Varhaug dukker opp i Han hadde 8 barn å mette, og ikke mindre enn 4 tjenestepiker og en bakergutt i sin tjeneste de to årene han bodde her. Etter den tid er det mange bakere som har funnet sitt levebrød her. Folk flyttet mye og mange familier med små og store barn bodde her en kort stund. De fleste arbeidet hardt for å mette seg og familien. Folk dro til byen for å Mange yrker representert Foruten bakerne var det mange yrker representert blant beboerne i huset som dykker, sæbefabrikant, bødker, rebslager, skomaker, smed, en skipper og matroser, blikkslagere og arbeidere av mange slag. Rundt 1900 kom baker Lars B. Larsen fra Håland i Sola, etablerte seg med familien og overtok bakeriet. Han hadde kone og 4 barn. Dessverre mistet han tidlig en sønn og kona få år etter. Svigermoren Ovida og svigerinnen Andrea bodde også i huset. Lars ble gift på ny og fikk flere barn. Noen av sønnene arbeidet i bakeriet. I tillegg hadde han stadig unge gutter som gikk i lære og tjenestejenter som sto i butikken. Det var bakeri utsalg i kjelleren. Lars og hans familie bodde i huset mange år. Dessuten var det leieboere som flyttet inn og ut. Minst 130 mennesker leide Randi Broen nr 3 fra venstre. Han hadde kone og 7 barn. De fikk tvillinger i 1900 som døde med 11 dagers mellomrom rett etter at de ble født. Axel døde i 1902 av tuberkulose og få år etter døde kona i kreft. Slet for utkomme Folk slet for sitt utkomme sent og tidlig. Karen var strykerske, antakelig enke med barn på 4 år og 7 år og eldste datteren på 17 som arbeidet i fabrikk. Jeg har registrert at beboerne oppga rundt 50 forskjellige yrker. De arbeidet som snekkere, støberiarbeidere, sjøfolk og ikke minst i fabrikkene. Livet var hardt, det står stor respekt av folkenes innsats. De gjorde det beste de kunne ut av livet sitt og det ble alminnelige gode folk av de fleste. Gull-kånene Tvers over gata bodde noen som ble kalt Gull-kånene. De kjeftet på alle ungene som nesten ikke fikk gå, langt mindre leke på fortauet utenfor huset. På søndagene, når butikkene var stengt, pleide jentene å leke ved inngangsdøra til Hansen som hadde butikk. Det var to-tre trinn opp og inngangen var trukket litt inn. Jentene sto tett inn til vinduet med halve kroppen og viftet med ben og armer. De hadde moro av speilbildet som ble laget da. Om vinteren når det var snø rant de på kjelke fra Haugesundsgaten og det var vanlig å kappes med de fra Myllehaugen. Ungene var alltid oppom Samhold og snek til seg noen wienerbrødskalker. Den satte seg fast i en hønsenetting hos naboen. Heldigvis var det en annen som kom med avbitertang og klippet hanen løs. Selvik hadde bakeriet noen år etter at Lars ga seg, men la ned i begynnelsen på I nr 103 hadde baker Larsen sitt bakeri i bakgården og utsalg i kjelleren. Randi Broen Falch forteller: Vi lekte en lappelek. Det var to lag, så skrev de lapper, - let der og der. Lappene ble brettet fint sammen og gjemt bak lister og renner og hvor som helst de kunne lure en lapp inn. Når laget som lette fant en lapp så sto det hvor de skulle lete etter neste så var det ny lapp der. Til slutt fant de en siste lapp hvor det sto at ungene hadde gjemt seg. Tyggegummi var mangelvare det var bare de som fikk fra slekt i Amerika som kunne skilte med den slags. Om sommeren når det var skikkelig varmt tok Randi og ungene en pinne og kjørte ned i de hullene som kommunen hadde fylt med asfalt eller bek. De rørte litt rundt og så skrapte de av beket og tygde det som tyggegummi. Det var ikke populært hos mødrene. Det var litt av en jobb å rense tennene. Da Randi som voksen fortalte historien til elevene sine. Utbrøt en Er det derfor du har svart i jekslene ennå. Larsen, f i Håland, Sola, død 1956 17 rsgata og Nytorget! Internasjonal Kulturkafe lørdag 12-16, Nytorget 1 Pedersgt. Kafeen har egen lekekrok for barna, hyggelige priser og kanskje blir det sang og musikk. Arrangeres i samarbeid med internasjonale organisasjoner. Denne våren bys det på mat fra følgende land: Ukraina 11. I forkant hadde barna i Vassøy barnehage malt på nærmere 100 syltetøyglass i alle slags farger og fasonger som ble tent og hengt opp. Etter at alle var gode og mette vandret vi blant flotte og fargerike lykter ned til gapahuken i Skogafjellsvika hvor bålet og kakaoen sto klar. Møje bere enn eg trodde Seniortreff på Vassøystua Gunnar Roalkvam holdt et fantastisk foredrag om Stavangers historie fra bystatus og fram til olje alderen. Flere av hans egne dikt ble fint flettet inn i historiefortellingen. Den gjengse kommen taren etterpå var at han va møje bere enn eg trodde, sier Sølve Jørgensen på telefonen fra Vassøy. Det var helt fullt, nesten 40 personer kom til dette flotte arrangementet på Vassøystua 26. Takk til seniorklubben med Jan Arvid i spissen som gjør en kjempegod jobb. Takk også til Karin Krosli med en fantastisk flott og god kake, sier Sølve. Jeg fortalte om utfordringer næringslivet har hatt og om historien sett nedenfra, fra vanlige arbeidsfolks perspektiv. Og om det sterke og viktige forbrukersamvirket og betydningen det hadde, særlig i vanskelige tider, forteller Gunnar Roalkvam. Den kvelden skinte ansiktene til barna like sterkt som lyktene. Tekst: Simen Stråbø Aase Fotograf: Tommy Kjær Tednes Bingo på Vassøystua Vassøy beboerforening inviterte til bingo og ettermiddagskaffe med gode kaker siste søndag i januar. Det visste vi jo ikke da vi bestemte datoen, sier Sigrun Torrissen fra Vassøystuas venner. Mange fikk en fin premie med hjem, og ellers ble det en koselig kaffestund med naboer og andre på Vassøy. Det er viktig med møteplasser for å bli kjent. Sissel Aanestad sveivet kulene og kontrollerte brettene. Rørleggerforretning Verksgt Stavanger Tlf Birger Atle Torild Jone Jan Vi er alle forskjellige i livet. Vi er her for å hjelpe med å få en personlig og verdig avskjed. Det er tid for slikt nå. Hos oss treffer du fagfolkene som kan hjelpe deg med å få realisert drømmebadet ditt. Og er du nå ute etter nye og fiffige løsninger, kan du trygt gi oss utfordringen. Vi vet hva som er mulig å få til og hvordan det skal gjøres. Be oss på befaring, så tar vi det derifra. Diverse kaker fra kr 350,- Smørbrød kr 25,- Enkle varmretter Kontakt oss ang. Lurer du på å bygge om eller på huset ditt? Litt usikker på hva som blir fi nt, hva som vil fungere? La arkitekten vår skrible på ditt hus. Vi tilbyr komplett pakke: Gratis befaring. Fine tegninger som fungerer byggeteknisk. Religiøse vekkelser oppstår gjerne i vanskelige tider. Mest kjent i Stavanger er vel den store vekkelsen i 1870-årene under ledelse av Lars Oftedal. Sentralt der sto det nybygde bedehuset Bethania. Av Gunnar Roalkvam 1930-årene var også harde for vanlige folk i Stavanger. Det er derfor ikke uventet at mange søkte inn i religiøse fellesskap, og nok en gang startet en vekkelse i Bethania. Johannes Mæland, som drev en hermetikkfabrikk i Sandeidgata i Østre bydel, tok i 1936 et initiativ for å få pastor Henry Johansen til Stavanger. Johansen virket for Det Norske Misjonsforbund, og han hadde hatt en rekke vekkelsesmøter i Kristiansand. I januar 1937 startet Henry Johansen en møteserie i Bethania som samlet svært mange mennesker. Påsken 1937 kom også den velkjente predikanten Frank Mangs for å delta på møtene. Da var tilstrømningen til Bethania så stor at det ble montert høyttaleranlegg i den nærliggende «Understøttelsen», som også var fullpakket av mennesker. Det som kjennetegnet denne vekkelsen var at den nådde svært mange fra arbeiderklassen i Østre bydel. I mai 1937, i pøsende regnvær, ble det satt opp et stort misjonstelt på Storhaugmarka. Vekkelsen fortsatte med stor kraft i det som nå ble omtalt som «Teltmisjonen». Folkestrømmen til Storhaugmarka var dominert av unge mennesker, de fleste fra arbeiderklassen. Sideteltet som var reist, utgjorde bønnerommet, som til alle tider var besøkt av bekymringsfulle mennesker som søkte frelse og fant forløsning for sin synd, ved troen på korsets evangelium ved Jesu dyre blod. Et kjempetelt må by på noe morsomt. Vil man søke de alvorlige ting, får man gå i kirken og på bedehuset. I telt vil man more seg. Er man sensasjonslysten og forlystelsessyk, får man la være å gå dit. For i teltet på Storhaug får man bare høre Guds ord og vakker sang. Det er søkende og lengtende sjeler som samles der. Og mange av dem har også funnet hvad de søkte, og slutter seg til sine trossøsken under mottoet: Guds barns enhet, syndernes frelse. Vekkelsen fortsatte, og om høsten ble Stavanger Evangeliske Misjonsforening stiftet som ny menighet i byen, med over 700 medlemmer. Om vinteren fortsatte møtene i Bethania, «Undestøttelsen» og i «Totalen». Men i sommersesongene fram til okkupasjonen i 1940 ble teltet reist på Storhaugmarka igjen. Den siste teltsommeren, i 1939, var det fortsatt en voldsom tilstrømning til møtene. De som ikke deltok kunne likevel i vid omkrets høre gladere oppbyggelige sanger enn de noe tyngre salmene de var vant med i kirkene. Men da teltet ble rigget ned i slutten av september, var den andre verdenskrig brutt ut. En ny bekymring ble forsterket med en hard virkelighet etter den tyske okkupasjonen av Norge i april Under krigen og fram til «Teltmisjonen» fikk sin egen «Misjonskirke» i Knud Holms gate 8 i 1962, ble møtevirksomheten avholdt i «Totalen». Men somrene var det fortsatt populære teltmøter, men nå på Kyviksmarka 3. I 1835 overtok han Stavanger reperbane i Strømsteinen. Han bygde den ut og drev den med suksess fram til sin død. Han var en dyktig fagmann, og krevde det samme av sine folk. Den rødmalte «Cederberghbanen», som den ble hetende på folkemunne, ble en ettertraktet arbeidsplass der også mange unge tilreisende svenner fikk opplæring i repslageri. Cederbergh var også «tracteur» og drev gjestgiveri og skjenkestue på hjørnet av Arneageren, i Sølvberggata 2, der Sølvberget, Stavanger kulturhus står i dag. I Cederberghs sal ble det fremført skuespill og arrangert politiske møter, og ellers ble den leid ut til festlige sammenkomster. Salen var gjennom mange år et av byens populære møtesteder. Cederbergh var stortingsrepresentant for Stavanger i 1833, 1836 og på det overordentlige Storting i , der han var den eneste håndverker. Han deltok også aktivt i kommunalpolitikken. På Stortinget i 1833 fremmet han ett forslag om å anlegge jernbane over Jæren. Storhaug allé Navnevedtak: 1925 Gaten fikk navnet sitt i 1925, da hadde det allerede vært i bruk en tid. Gata har navn etter Søren Berners landsted Storhaug. Trærne i alleen er plantet av Søren Berner. Kilder: Austbø, Anne Tove m. Stavanger Ryddeaksjon på Storhaugmarka søndag 24. Da kan 5 Øst være noe for deg! Her finner du Tou Scene, butikker, spisesteder og mye mer i umiddelbar nærhet. Lokalsenteret med tilhørende kvartalslekeplass har på kort tid, blitt en naturlig møteplass i Stavanger øst. For mer informasjon ta kontakt eller se prosjektets hjemmeside. Kollektivtransport i umiddelbar nærhet, barnehager og skoler i nabolaget. Kort avstand til sjø, sentrum og turområder. Det er veldig trøkk på fotballen med stor aktivitet, innledet leder Roar Houen V da Storhaug bydelsutvalg behandlet disposisjonsplan for Midjord idrettspark på sitt møte 24. Ingen mente han var inhabil fordi om han er lagleder i Brodd for gutter 16 år. Midjord er det eneste idrettsanlegget i Storhaug bydel. I denne saken foreslår kommunen å organisere arealbruken best mulig samt legge til rette for gode forbindelser i området. Daglig leder i Brodd fotball, Øyvind Jacobsen, fikk ordet under behandling av saken. Han var glad for mer idrettsflater men mente 4-5 andre lokasjoner kan være bedre for tennis. Fotball har soleklart minst areal pr innbygger, Hundvåg og Tasta har dobbelt så mye. Brodd fotball ønsket seg nye elver-baner, primært all fotball på Midjord og heller flytte nærmiljøflatene til andre områder. Roar Houen V støttet også en til fotballbane og mente at tennis kan være en annen plass. Tone Brandtzæg H ønsket plass også for tennis og etterlyste støtte fra de andre partiene til det. Da samme sak ble behandlet i kommunalstyret for kultur og idrett i desember fikk Høyre positiv støtte fra FrP, V, KrF og Sp til å anlegge tennisbane på Midjord. Det ble enstemmig vedtatt å støtte planens intensjon om å tilrettelegge for flere idretter i bydelen, men da det er stor underkapasitet for fotball i bydelen ber bydelsutvalget likevel om at planen omarbeides slik at Midjord får ytterligere en 5-er bane i tillegg til de banene som er foreslått. Storhaug bydelsutvalg ønsker at det etableres tennisbaner i bydelen, men ikke innenfor dette planområdet. I beboerinitiativet er det beskrevet flere andre steder hvor det vil være mulig å etablere tennisbaner og bydelsutvalget ønsker at disse alternativene utredes nærmere. Både for skole og idrett er mange av områdets brukere i barneskolealder og Midjordgata fremstår som uoversiktlig og trafikkfarlig. Storhaug bydelsutvalg ønsker derfor at Midjordgata gjøres enveiskjørt med innkjøring fra Nordre Ramsvigvei og utkjøring Søre Ramsvigvei. Midjord idrettspark er eneste område hvor det spilles fotball i Storhaug bydel pr dags dato. Det er et stort press på anlegget og Storhaug bydel har klart minst fotballbaner med kunst- eller naturgress til disposisjon pr innbygger av samtlige bydeler i Stavanger. Det legges opp til en noe større utnyttelse av Midjord til idrettsareal, men total andel til fotball blir ikke økt all den tid det foreslås en aktivitetsflate tennisbane der vi i dag disponerer en 5-er bane grus. Konsekvensen er dermed altså at denne planen utelukkende bruker nye arealer på Midjord til andre idretter enn fotball: 1 aktivitetsflate kan ikke spilles fotball på 1 Tennisbane kan ikke spilles fotball på 1 Nærmiljøanlegg kan ikke spilles fotball på 1 løpebane med tilhørende lengdegrop Vi klarer ikke å se innmeldte behov for nærmiljøanlegg og aktivitetsflater i saken. Det finnes allerede nærmiljøanlegg flere steder i bydelen, blant annet på Kyviksmarka, Kjelvene, skateanlegg i Paradis, tilgjengelige nærmiljøanlegg i Storhaugmarka og i skolegårdene på Storhaug, Nylund og St. Det er også tilgjengelige klartrearealer i Storhaug idrettshall. I tillegg planlegges det ny skole med tilhørende idrettsanlegg. Vi kan ikke tolke forslaget annerledes enn at Stavanger kommune ønsker å bremse fotballaktiviteten i Storhaug bydel ytterligere. Vi har i dag helt sprengt kapasitet og introduksjon av andre idretter på Midjord vil forsterke dette. Med over 400 barn og voksne i aksjon hver eneste dag på anlegget til organisert idrett, vil det bli det reneste kaoset når barn og voksne skal transporteres til et område med svært begrenset kollektivtrafikk. Stavanger kommune må etter Brodds mening umiddelbart ta grep for å unngå ulykker og foreslår følgende: 1. Midjordgata gjøres enveiskjørt med parkeringsmuligheter til høyre i veien. Det opparbeides parkeringsplasser ved Natur og idrettservice sitt anlegg på kveldstid. Om det ikke gjøres noe med dagens parkeringsplaner vil dette skape store utfordringer for beboere, for kirkegjengere og andre som vil oppleve stor fremmedparkering. Som kommune er det selvfølgelig ønskelig at alle reiser kollektivt eller sykler, men det er nok naivt å tro at foreldre tar buss fra Varhaug for å spille kamper mot Brodd. Stavanger kommune omgjør de to foreslåtte aktivitetsflatene og nærmiljøanlegget om til fotballbaner i kunstgress. Midjord stadion blir å betrakte som et fotballanlegg. Kommunen forsøker å finne passende areal til tennisbane og øvrige aktivitetsflater andre steder i bydelen. Løpefelt mellom banene må være av et slikt underlag at det går an å plassere midlertidige tribuner på dem i forbindelse med større fotballarrangement. Midjordgata gjøres om til enveiskjørt gate. På den måten kan det opparbeides parkeringsplasser i nær tilknytning til anlegget. Sammen med det norske folk skal vi nå gjøre en dugnad for at ingen barn skal få ødelagt framtiden på grunn av krig og konflikt, sier Bernt G. Midlene som samles inn skal brukes til læring for barn i Syria, Pakistan, Sør-Sudan, Mali og Colombia. Barn betaler den høyeste prisen for de voksnes krig. Skolegang gir barna mulighet til å bryte ut og skape seg en fremtid. Hun jobber tolv timer hver natt for å forsørge familien, men går likevel på skolen neste morgen kan vi forhindre en tapt generasjon, sier Apeland. Storhaug bydelsutvalg ved Roar Houen V og Anna Maria Tou Strand Oanes Ap er ansvarlige for organisering og gjennomføring av aksjonen lokalt på Storhaug. Søndagsåpent Spesialiteter fra inn og utland. Godt utvalg av glutenfrie matvarer. Venstre er representert i alle 7 bydelsutvalgene I Stavanger. Bydelsutvalget består av 11 medlemmer fra ulike partier og som er bosatt i bydelen. Vi er valgt av bystyret som politiske representanter. Vi er alle engasjert i bydelens ve og vel og hører gjerne på hva folk i bydelen er opptatt av. Vi representerer forskjellige partier, men det viser seg at i lokale saker er vi stort sett enige. Politiske skillelinjer viskes i stor grad ut. Bydelsutvalgenes arbeidsområde og myndighet er fastsatt i reglement vedtatt av Stavanger bystyre. Reglementet viser hvilke oppgaver utvalget har, på hvilke områder det har beslutningsmyndighet og i hvilke saker bydelsutvalget har uttalerett. I disse sakene har bydelsutvalget beslutningsmyndighet og disponerer en pott penger. Frivillige lag og organisasjoner, skoler og barnehager er viktige partnere. I politiske saker som reguleringssaker, kommunale plansaker og trafikk- og parkeringssaker har bydelsutvalget uttalerett på linje med andre, slike som berørte naboer og grunneiere. Bydelsutvalget kan komme med merknader og forslag, men har ingen beslutningsmyndighet. Det er opp til sentrale organer i hvilken grad de tar hensyn til bydelsutvalgets merknader. Bydelsutvalget skal være bindeledd mellom bydelen og byens sentrale organer. Spørsmålet er om dagens bydelsutvalg er det? Bydelsutvalgene fungerer på mange områder godt, de samordner og støtter lokale prosjekter som neppe ville fått sentral oppmerksomhet. Mange av sakene som legges fram for bydelsutvalget fra lokalbefolkningen gjelder trafikksikring, tilrettelegging av friarealer, idrettsplasser og lekeplasser. De som legger fram sakene er ofte vel forberedt og har forslag til løsninger. Vi setter pris på å bli orientert og sender saken til kommunen. Bydelsutvalget har selv ikke myndighet til å ta avgjørelse. Gleden er stor når den foreslåtte løsningen blir tatt til følge, men det er ikke alltid slik. Frustrasjonen kommer frem når man opplever å ikke bli hørt. Da kan det være mer effektivt å henvende seg direkte til sentrale politikere. Bydelsutvalget ønsker å være limet mellom lokalbefolkningen og sentrale politikere. Da er det viktig å styrke det som binder sammen. Bydelsutvalget har en viktig lokal oppgave. Den blir ikke mindre med tanke på en kommende kommunesammenslåing. Bydelsutvalgene kan bevege seg i forskjellige retninger. En måte å styrke utvalget på er å tenke nytt om sammensetningen. Vi kan tenke oss at bydelsutvalgene er sammensatt av politikere sammen med folk fra lokale lag og organisasjoner, foreldre i skole og barnehager. En annen mulighet for bydelsutvalgene er å gi de mer politisk myndighet og økonomisk ansvar i en del avgrensete lokale politiske saker. Eksempel på dette er forhold innenfor barnehager og skole, trafikksikring og vedlikehold av lekeplasser og idrettsbaner. Alle stoler var okkupert av engasjerte beboere da Storhaug bydelsutvalg behandlet sak om 11 regulerte uteområder i bydelen som ikke er tatt i bruk til formålet. Møtet ble holdt på Bergeland bydelssenter i oktober Mange beboere tok ordet. Om Stavanger slår seg sammen med andre kommuner, vil bydelsutvalgenes rolle og politiske betydning måtte bli forandret. Vi som sitter i bydelsutvalgene synes det er kjekt å få være med å arbeide for bydelen vår. Uansett bør vi tenke gjennom hva vi vil med bydelsutvalgene for at de kan tjene lokalbefolkningen best mulig i tiden fremover. En slik diskusjon bør starte nå med beslutning i god tid før neste kommunevalg Kristin Bade Veire, Hinna bydelsutvalg, Roar Houen og Hege Benedicte Blom, Storhaug bydelsutvalg, Harald Hammer, Hillevåg bydelsutvalg, Ali Mohammed Fuard, Hundvåg bydelsutvalg, Kolbein Haakon Lunde, Madla bydelsutvalg, Hayrettin Soyer, Tasta bydelsutvalg og Hege E. Send gjerne din mening til: Sivlekonsert på Spor 5 onsdag 22. Dirigent Kirsten Marie Bjerga Medvirkende musikere Johan Egdetveit Andreas B. Onarheim Stein Inge Brækhus trekkspill gitar kontrabass trommer Johan Egdetveit har skrevet musikken til Sivle sine dikt, samt arrangementene for Volvene. Lokale politikere fra Venstre foreslår mer politisk myndighet og økonomisk ansvar til bydelsutvalgene innenfor barnehager og skole, trafikksikring og vedlikehold av lekeplasser og idrettsbaner. Bildet er fra Bøygen på Storhaugmarka vår Billettpris: kr. Småbarnsang for de minste kl 17. Faste, lave priser og Norges tøffeste garantier! På det treet vokste det ikke blomster eller frukt, det vokste eventyr. Eventyrene var søte og gode, eller de var spennende, ja nesten skumle. De kunne være vakre eller stygge, store eller små, lange eller korte, fartsfylte eller langsomme, gamle eller nye. En dag kom en stor rød fugl flyvende. Den så treet, fløy ned og spiste alle eventyrene som vokste på treet. Fuglen fløy videre, men ettehvert måtte den legge et egg, på fuglers vis. Fuglen la så et stort, mystisk gullegg. Dette har Forteller Marianne funnet. Inni er alle eventyrene som den store røde fuglen hadde spist, og nå er hun klar til å dele disse med barn og voksne. Den erfarne fortelleren Marianne Stenerud setter opp en serie forestillinger på Tou Scene denne våren. Hver forestilling er unik, men felles for alle er at fortelleren kommer med et knippe fantasifulle, undrende og fargerike fortellinger. Etter hver forestilling blir det eventyrverksted for barna med aktiviteter som er inspirert av forestillingen. Innsats for andre Elever på St. Svithun ungdomsskole har valgfaget Innsats for andre. Dette faget går ut på at elevene skal gjøre en innsats for andre i nærmiljøet. Eksempler kan være enkelt hagearbeid, handle, bære ved, strø sand, turgrupper, integreringsarbeid og andre sosiale tiltak. For eksempel besøk på eldresenter, syke hjem, asylmottak, mm. Elevene kan ta oppdrag mandager, tirsdager, torsdager etter kl. Elevene er veldig engasjerte og får mye gode tilbakemeldinger. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har behov for hjelp eller vet om noe vi kan bidra med! Oppdrag for elevene i Innsats for andre, kontakt Helene Huseland lærer : Storhaug Frivilligsentral, kontakt daglig leder Sigrid Bækholt: Eventyrkafé på Midjord bydelshus Barna inviteres inn i et skinnende eventyrtelt til en liten blåtime hvor de får høre eventyr av forteller Marianne Stenerud kl Fra 3-4 år og oppover. Ta med en bok du har lest opp og bytt til en ny bok som du er spent på! I kafeen lages det mat av våre lokale matgourmeter Lili og Krisztina. De lager god og sunn mat fra bunn. Kom og spis fra kl Kr 25 pr porsjon. Stekt ris med grønnsaker og kylling. Støttes av Storhaug bydelsutvalg og Levekårsløftets nærmiljøtilskudd 27 Nr. Med gratis utetrening som passer for alle? Bevegelsesglede og lystbetont lek i frisk luft Gratis hver tirsdag kl Vi møtes ved Midjord bydelshus. Frivillig felles lunsj kr 20,- etterpå. Alle kan være med ingen påmelding. Sterk og stødig Styrke og balansetrening for seniorer med instruktør. Gratis, hver tirsdag kl på Midjord bydelshus. Enkel felles lunsj kr 20,- etterpå. Sterk og fri med Ida Robberstad Hver onsdag kl på Midjord bydelshus. Bevegelser med elementer av dans, yoga, pilates, styrketrening og dyp avspenning til slutt. Gratis, bare for storhaugbeboere, og med påmelding. MediYoga for frivillige hver mandag kl 09 påmelding og for alle hver torsdag kl Spedbarnstreff hver mandag fra kl Vi snakker norsk med elever fra Johannes læringssenter hver torsdag klokka 10. Bokbytte, bokprat og lokal historie Ny møteplass for beboere på Storhaug hver fredag kl 12 til 14 på Midjord bydelshus. Ta med bøker du er glad i, gjerne gamle bilder. En plass for småprat, strikketøy og bli kjent med bydelen vi er så glad i. Vi formidler kontakt og oppdrag til andre organisasjoner og institusjoner. Aksjonen samler beboere, skoler, lag og institusjoner med flere til felles innsats for en renere bydel. I fjor samlet cirka 3000 aktive ryddere inn 6 tonn søppel. Har du spørsmål eller har du lyst til å være med så ta kontakt med Storhaug frivilligsentral på tlf eller e-post eller Storhaug Historielag inviterer medlemmer og andre interesserte Onsdag 1. Den glemte historien om åtte unge menn som ble henrettet av tyskerne i Ved historiker Jan Magne Arntsen Onsdag 10 mai kl Guidet tur for å se på gatekunst i Østre bydel Oppmøte ved Tou Scene. Medlemmer gratis, ikke-medlemmer kr 100. Varer ca 1-1,5 time Onsdag 7. Kaffe og kaker blir servert. Et uformelt sted hvor man kan møte andre mennekser i samme situasjon, dele sine erfaringer og delta på ulike temakvelder. I kjelleren i Varden kirke. Norskspråktreningskafé Hver tirsdag kl i 3. Kom og se - ka me har fått te! Mange kjekke kurs og aktiviteter - kom innom for en prat! Glasskunst - Nybegynner tirsdager kl Rank og Glad - tirsdag og torsdag kl Klippekort 15 klipp kr. Spikkekurs: Nybegynnere på mandager - viderekomne på tirsdager kl Treskjæringskurs på onsdager kl Malekurs på torsdager kl Drollekoret kommer til Bergeland Bydelssenter - torsdag 16. Koret som synger av ren glede. Salg av kaffe og kaffemat! Entrè kr 50,- Å, var jeg en sangfugl timen som flyr Første mandag i mnd. Frøydis Lehmann akkompagnerer på piano og vi synger med den stemmen vi har! Vi møtes til sang med gode gamle, og litt nyere, «svisker», den første mandagen hver måned.. Inspirasjonsrike treff i «Stuå», ofte med eksterne foredragsholdere. Ta med snakke- og strikketøyet og kom!! Kurs i lefsebaking, pil fletting, filting, toving og annet settes opp ved interesse! Følg oss gjerne på vår Facebook-side: Bergeland Bydelssenter! Og det nye året er godt i gang, og 2017 blir helt strålende, det er vi sikre på! Det er ganske fullt på huset, men vi finner plass til akkurat ditt arrangement også. Husk fristene for tilskuddsmidler fra Bydelsutvalget. Dere MÅ heretter søke elektronisk, og nødvendig informasjon og link til skjema finner dere på Her ligger også skjema for å booke plass på Bydelshuset. Hjertelig velkommen til oss Midjord Bydelshus Vi leier ut lokaler til fødselsdager, konfirmasjoner, sammenkomster, konferanser og møtevirksomhet. Fritid Storhaug Midjord bydelshus Nordre Ramsvigvei 1, 4015 Stavanger Telefon Senterleder: Gerd Hegge. Kyviksmarka Ungdomsklubb Da er det nytt år og nye muligheter! Vi på klubben har dannet et klubbstyre der ungdommene er med å styre og planlegge aktivitetene på klubben. Planen er å ha Fotoworkshop 15. Vi har også Juniorklubb for de som går i 7. Hver mandag utenom første mandagen i mnd. Kl: , med gratis tilgang og mat. Vi har åpent hver mandag og onsdag fra og annenhver fredag partallsuker.. Følg oss på facebook: Kyviken Ungdomsklubb Følg oss på Vi har også snapchat: kyviken Vi legger ut all informasjon på facebooksidene våre, så her gjelder det å følge med.